Eier du et AS alene? Mobilregningen din ligger sannsynligvis i feil lomme. Her er regnestykket — og hvorfor det er mer å hente enn de fleste tror.

En kollega som driver konsulentselskap alene tok seg sammen i fjor høst og satte seg ned med tallene. Han hadde drevet AS-et i syv år. Hver måned betalte han telefonregningen sin med privat konto. Han er ikke alene om dette — mange enkelt-AS-eiere gjør det samme, dels av vane, dels fordi de tror det blir komplisert å flytte. I løpet av en kveld med regnskapsføreren regnet de seg frem til at han hadde betalt rundt 4000 kroner mer skatt enn nødvendig hvert år. Over syv år ble det nesten 30000 kroner.

Det er ikke noe stort hull. Det er ikke noe smart skattegrep. Det er bare regler de fleste enkelt-AS-eiere ikke har orket å sette seg inn i.

Hovedregelen: sjablongbeløp for fri telefon

For å forstå gevinsten må man kjenne sjablongregelen for elektronisk kommunikasjon. Skattereglene er enkle i konseptet, men har noen praktiske nyanser som er verdt å pakke ut.

Hvis arbeidsgiver — altså AS-et ditt — dekker mobilabonnementet ditt, og du også bruker telefonen privat, skal du beskattes for en sjablongverdi på 4 392 kroner per år. Det tilsvarer 366 kroner i måneden. Beløpet har stått stille siden 2014 og er det samme uansett hva regningen faktisk er. Bruker du mobil for 800 kroner i måneden, beskattes du fortsatt bare 366 kroner. Bruker du den for 200 kroner i måneden, beskattes du også 366 kroner.

Det finnes to varianter:

• Naturalytelse: abonnementet står i firmaets navn, faktura går til firmaet. Du beskattes 366 kr per måned, uansett kostnad.
• Utgiftsgodtgjørelse: abonnementet står i ditt navn, firmaet refunderer deg. Du beskattes for det faktisk refunderte beløpet, opp til 4 392 kr per år.

Hvilken som lønner seg, kommer an på hva mobilabonnementet ditt faktisk koster.

Regnestykket

La oss ta et helt vanlig eksempel. Du har et mobilabonnement til 500 kroner i måneden — 6000 kroner i året, inkludert MVA. Marginal skattesats antas til 47 prosent.

Scenario 1 — Helt privat: Du betaler hele regningen selv. For å sitte igjen med 6000 kr etter skatt må du tjene rundt 11300 kr brutto.

Scenario 2 — På firmaet som naturalytelse: AS-et betaler 6000 kr og får 1200 kr i MVA-fradrag (forutsatt at telefonen brukes tjenestelig i betydelig grad). Du skattlegges 4392 kr sjablong — omtrent 2064 kr i ekstra personskatt. AS-et betaler arbeidsgiveravgift på 14,1 prosent på sjablongbeløpet, rundt 619 kr. Totalkostnad samlet: 7 483 kr.

Scenario 3 — Som skattefri gave: Samme bilde, men sjablongbeløpet gis som skattefri gave innenfor gave-rammen på 5000 kr per år. Ingen personskatt, ingen arbeidsgiveravgift. Totalkostnad: 4800 kr.

Differansen mellom å betale privat (11300 kr brutto-ekvivalent) og å bruke gave-løsningen (4800 kr) er rundt 6500 kroner. Hvert år. Og det er bare på ett abonnement.

MVA-biten

Litt mer om MVA, fordi det er der mange gjør feil. Som AS får du som hovedregel fradrag for inngående MVA på drift, men ikke for det som er rent privat. For fri telefon spesifikt: hvis du anslår at 80 prosent av bruken er i jobb og 20 prosent er privat, kan firmaet trekke fra 80 prosent av MVA-beløpet. Den private andelen bokføres uten fradrag.

I praksis dokumenteres dette med et rimelig anslag, ikke en minutt-for-minutt-logg. Men anslaget bør være forsvarlig — Skatteetaten godtar normalt høy tjenestelig bruk for en daglig leder i et AS, men man må kunne begrunne det hvis spørsmålet kommer.

Gave-regelen: hacket de fleste ikke kjenner

Det er her det blir virkelig interessant. Siden 2021 kan arbeidsgiver gi ansatte skattefrie gaver opp til 5 000 kroner per år. Reglene ble dessuten gjort fleksible — gaven trenger ikke gå til alle ansatte, og det gamle kravet om "generell ordning" er fjernet.

Det betyr at sjablongbeløpet for fri telefon (4 392 kr) kan dekkes innenfor gave-rammen. Du, som ansatt i ditt eget AS, slipper skatten på de 4 392 kr. AS-et slipper arbeidsgiveravgift. Begge sider sparer.

Det er to forbehold som er verdt å ta med:

Når du bruker 4392 av de 5 000 kronene på fri telefon, har du bare 608 kr igjen til andre skattefrie gaver — for eksempel julegave eller blomster ved spesielle anledninger. Hvis du synes det er en grei avveining, er gave-løsningen som regel det smarteste valget for enkelt-AS-eiere.

Det andre er at pensjonsopptjening og sykepengegrunnlag baseres på pensjonsgivende inntekt. Fri telefon som beskattes vanlig inngår der. Som skattefri gave gjør den det ikke. For mange enkelt-AS-eiere som tar moderat lønn og resten i utbytte, har dette uansett begrenset praktisk betydning, men det bør sjekkes med regnskapsfører før du legger om.

Bredbåndet ditt kan også ligge på firmaet

Sjablongregelen dekker all elektronisk kommunikasjon under ett tak. Maksimal skattepliktig fordel er 4392 kr per år uansett om det er mobilabonnement, bredbånd eller begge.

Det betyr at hvis AS-et dekker både mobilen og bredbåndet hjemme, betaler du fortsatt bare den ene sjablong-skatten. Eller, med gave-regelen, ingenting.

Dette er kanskje den mest oversette gevinsten. Bredbånd hjemme koster typisk 600 til 800 kroner i måneden. Å få det dekket av firmaet uten å betale en krone ekstra i skatt er reelle penger.

Når lønner det seg ikke å bekoste selskapet sitt?

Det finnes situasjoner der dette ikke er smart. Hvis du allerede har et knallrimelig privat abonnement — for eksempel 99 kr i måneden hos en lavpris-operatør — vil sjablongskatten på 4 392 kr per år være vesentlig høyere enn den faktiske kostnaden. Da er det dyrere å flytte abonnementet til firmaet enn å la det stå privat.

I de tilfellene kan utgiftsgodtgjørelse være et alternativ: du beholder det private abonnementet, og firmaet refunderer beløpet. Du beskattes da bare for det refunderte, ikke for det fulle sjablongbeløpet.

Tommelfingerregelen: hvis mobilen din koster mer enn rundt 366 kr i måneden, lønner det seg å flytte. Lavere enn det, og regnestykket snur.

Telefonen er en egen sak

Et poeng som ofte forvirrer: selve telefonen og telefonabonnementet behandles ulikt skattemessig. Sjablongregelen over gjelder kun abonnementet, altså den løpende tjenesten. Selve telefonen som driftsmiddel er en helt egen post i regnskapet.

Hvis AS-et kjøper en mobiltelefon til deg som ansatt og du i hovedsak bruker den i jobb, kan firmaet fradragsføre kjøpet som driftsmiddel (eller avskrive over år hvis prisen overstiger grensen). Bruker du telefonen også privat, gjelder samme prinsipp som for abonnementet: MVA-fradraget skal fordeles etter bruk. Selve telefonen utløser ikke noen ekstra sjablongbeskatning hos deg, så lenge du ikke får den i privat eie. Dette er ofte den enkleste delen av regnskapet — og det er der mange tjener inn iPhone-en eller Samsung-en de uansett hadde tenkt å kjøpe seg.

Praktisk gjennomføring

Selve flyttingen er enklere enn mange tror. Du oppretter et bedriftsabonnement i firmaets navn hos operatøren du foretrekker. Faktura går til firmaet. Regnskapsfører bokfører kostnaden på konto 6900 (elektronisk kommunikasjon) og fordeler MVA tilsvarende. Sjablongbeløpet rapporteres månedlig i a-meldingen som "naturalytelse – elektronisk kommunikasjon". Bruker du gave-regelen, bokføres det på konto 5900 (gave til ansatte).

De fleste norske operatører tilbyr egne pakker for bedrifter, ofte med litt andre vilkår enn privatabonnementer — typisk uten binding, med høyere datatak og mulighet for delt datapool om du senere ansetter flere. For en oppdatert oversikt over mobilabonnement for bedrifter finnes det sammenligningstjenester som Mobilius.no, det samler tilbudene fra alle norske operatører på ett sted.

Mobilius.no er en uavhengig sammenligningstjeneste for mobilabonnement, mobilt bredbånd og telefoner. Tjenesten er eid og drevet av Fonvig Group AS, og har ingen eierinteresser i norske mobiloperatører. Eier og sjefredaktør Steffen Fonvig har selv flyttet mobilabonnementet over på AS-et sitt, og sparer rundt 2500 kroner i året på løsningen som beskrives i denne artikkelen.

Som alltid med skatt: tallene over er regneeksempler, ikke individuell rådgivning. Marginal skattesats varierer, og hver sak har sine nyanser. Snakk med regnskapsføreren din før du legger om — det er kveldsmøtet som ofte sparer flest tusen i året.